Choose language

–Det å bruke en turnusgenerator som Optur Plus tror jeg er fremtiden. Det er store gevinster å hente ut når den blir ferdig, sier Monica Brurud, rådgiver og leder for turnusgeneratorprosjektet i Lillestrøm Kommune.

Siden november 2024 har hun testet hvordan turnusgeneratoren Optur Plus kunne ha effektivisert bemanningen i helsetjenestene i kommunen. Før de gikk i gang med pilotprosjektet fortalte avdelingslederne at de bruker mellom 80-100 timer i året på å legge arbeidsplan for sine ansatte.

–De timene skulle vi gjerne ha brukt til noe annet, sier hun. 

Headline that describes

Giving you a starting point for your own web page

We help you establish your brand.

gat-to-personer-med-mobil-1280x853

Krever god plan i bunn

Det er ikke sånn at helsetjenesten i Lillestrøm bruker post-it-lapper og papirkalendere for å planlegge turnusen til ansatte i hjemmesykepleien, sykehjem eller legevakt i kommunen. Men det er likevel tungvint og tidkrevende. 

Lederne driver fortsatt med manuell digital plotting i Gat. Lederen tar imot innspill fra den som skal ha ferie, og så ser hen på hva som trengs i den perioden, og prøver å sy det sammen. Nå har de testet ut den automatiserte planleggingsprosessen på vaktplanene til litt under ti prosent av de 2500 helsearbeiderne i kommunen. 

Gat-referasne-lillestrom-kommune-Monica-600x600
Generatoren hjelper med å plotte ledige medarbeidere med rette kompetansen på de planlagte vaktene, samtidig som den tar hensyn til det planlagte fraværet. - Den gjør forhåndsvurderingene. Men den krever jo at vi har en veldig god bemanningsplan i bunn.

Monica Brurud

Rådgiver og leder for turnusgeneratorprosjektet i Lillestrøm Kommune.

gat-to-personer-sofa-1280x853

Rettferdig og effektiv

I den grad generatoren tenker, gjør den ikke det som oss mennesker. Vi er ofte styrt av uskrevne regler, trynefaktorer, uformell kunnskap og sosiale følelser. Det tar ikke generatoren hensyn til, så den klarer til gjengjeld å utnytte ressursene mer effektivt. 

–Det har vist seg at den fordeler vaktene mye mer rettferdig enn vi gjør selv. Men samtidig er den ikke så god på for eksempel å vite at en person har uformelle egenskaper som kan veie opp for manglende formelle kunnskaper i en arbeidssituasjon, sier hun.

Systemet krever at du har bedre oversikt og må lage mer detaljerte bemanningsplaner. Det tvinges du til, forteller Brurud. Du sikrer en lik turnusprosess, fordi at alle ansatte får svare på de samme spørsmålene i kartlegging av fravær og behov. 

–Generatoren er smart. Vi ser for eksempel at den aldri overbemanner. Det hender den ikke klarer å bemanne nok, fordi vi ikke har nok ledige folk tilgjengelig med den kompetansen vi har lagt inn. Og den tar ikke hensyn til de mange uskrevne reglene i helseturnuser, men det er nok en effektiv utnytting av arbeidskraften

Lovende pilot

De som har vært med på piloten har erfart hva som kreves av de som skal legge inn bemanningsplanen. Og det krever nesten høyere kompetanse enn før. Man må skjønne at kunstig intelligens er avhengig av hva du putter inn, og at du kan vurdere om det som kommer ut er bra nok. 

–Samtidig så må vi forstå hva en pilot er. Vi har ikke fått et ferdig produkt. Vi er jo med og gir innspill til hva vi trenger for at dette skal bli godt nok til at vi skal kunne ta det i bruk, med de gevinstene vi forventer, sier hun.

Hun opplever at sparringen har vært veldig bra. Det har vært god dialog og  oppfølging  der de har gått gjennom caser og fulgt opp både med Visma og Resolve. 

–De har vært veldig lydhøre og interessert i tilbakemeldingene, og har fått på plass mye som vi har kommet med innspill om, sier hun og legger til at turnuslegging ikke kommer til å bli mindre komplisert i fremtiden, med tverrfaglig ressursbruk og nye kompetansekrav.

–Jeg har jo veldig tro på generator som et produkt. Foreløpig kan vi ikke si at vi ville spart alle de 80-100 timene. Noen av dem må vi bruke på lage bedre bemanningsplaner og en del andre ting. Men når løsningen blir ferdig optimalisert, kan det bli en betydelig besparelse, sier Brurud. 

Fakta om Lillestrøm Kommune

Lillestrøm kommune har ca. 96.000 innbyggere (pr. juni 2025) og er et regionalt knutepunkt på Romerike. Kommunen har ca. 5.500 årsverk, og er med det en av Romerikes aller største arbeidsgivere. De fleste av disse jobber innen oppvekst (skoler og barnehager) og helse og mestring.

Kontakt oss!

Vil du vite mer om Optur Plus? Fyll ut skjemaet, så hører du fra oss.

Spørsmål og svar Dette innholdet er automatisk generert av KI basert på informasjon fra siden. Feil kan derfor forekomme. Vi tar forbehold om feil og mangler på alle våre sider.

Før pilotprosjektet brukte avdelingslederne mellom 80 til 100 timer i året på å lage arbeidsplaner for sine ansatte. Disse timene skulle de gjerne ha brukt til noe annet.

Lillestrøm kommune har testet en pilot av turnusgeneratoren kalt Optur Plus.

Automatisert planlegging ble testet på vaktplanene til litt under ti prosent av de 2500 helsearbeiderne i kommunen, som jobber i for eksempel hjemmesykepleien, sykehjem eller legevakt.

Generatoren hjelper med å plotte ledige medarbeidere med riktig kompetanse på de planlagte vaktene, samtidig som den tar hensyn til planlagt fravær.

Ja, det har vist seg at den fordeler vaktene mye mer rettferdig enn de gjør selv, fordi den ikke styres av uskrevne regler eller sosiale følelser.

Systemet krever at kommunen har en veldig god bemanningsplan i bunn og at man lager mer detaljerte bemanningsplaner.

Det krever nesten høyere kompetanse enn før, og man må forstå at kunstig intelligens er avhengig av hva du putter inn, og vurdere om resultatet er bra nok.

Det er ikke et ferdig produkt ennå. De som er med i piloten gir innspill til hva de trenger for at det skal bli godt nok til å ta i bruk med de forventede gevinstene.

De har hatt god dialog og oppfølging der de har gått gjennom caser og fulgt opp med både Visma og Resolve, som har vært veldig lydhøre for tilbakemeldingene.

Du kan få mer informasjon om Optur Plus ved å fylle ut skjemaet, så hører vi fra deg.